Lensmann Hallgeir Buran griper nå inn mot den utrygge livsituasjonen mange i
Lierne føler. En svært så nærgående bjørn tvinger blant annet gårdbruker
Oddmunn Bergvik til å ha børsa med seg når han skal i fjøset.
Det hersker en underlig stemning på gården Fjeldmo ved Ingulfsvann i Lierne.
Det er lammetid og gårdbruker Oddmunn Bergvik må stadig vekk i fjøset.
Når det begynner å mørkne tar jeg med børsa når jeg går for å se til
dyrene. Hvis bjørnen kommer, vil jeg skyte i marka foran den for å skremme,
sier Bergvik og viser lensmann Buran hvor bjørnen gikk for kort tid siden.
Inn en portåpning 10 meter fra fjøset, over gårdsplassen og over et åpent
jorde. Det er en bjørn han er blitt godt kjent med. En grå trekant på ryggen
er et sikkert kjennetegn. Bjørnen har gått i området i fire-fem år, og for
hvert år blir den mindre og mindre redd for folk.
Jeg skaut i marka foran den, men den reagerte knapt, sier Bergvik. Han
understreker kraftig at han på ingen måte er noen rovdyrhater, og har heller
ikke i noe imot vanlige bjørner.
Jeg har også et greit forhold til forvaltningen, men når bjørnen ikke
lenger oppfører seg som en bjørn, så må noe gjøres. Denne bjørnen virker
nesten tam og kommer helt inn på trappa til folk, sier Bergvik oppgitt.
Bonden aksepterer at han mister noen sauer, og år om annet har han hatt
store tap. Men når bjørnen slår dyr 20 meter fra fjøset og ligger der om
dagen og spiser, så blir det vanskelig, medgir han. I vår har den vært
frampå flere ganger og kretset rundt stua og fjøset. Bjørnen har også tatt
turer langs bygdevegen, og vært observert av flere.
I denne situasjonen har Statens Naturoppsyn (SNO) satt inn ekstra tiltak.
Fire mann bor i Tunnsjø og driver nærmest kontinuerlig overvåking av
situasjonen.
Men for lensmann Buran er dette blitt en uverdig situasjon.
Slik skal ikke folk her i landet ha det, sier han etter å ha hørt Bergviks
hverdag.
Den er nok her: Oddmunn Bergvik peker mot lia, og undres på hvor bjørnen er
akkurat nå.
Utrygg situasjon
Mitt ansvar som lensmann er å vurdere folks sikkerhet. Dette er et
overordnet ansvar som jeg tar svært alvorlig. Det går en grense for når jeg
mener det er nødvendig å gripe inn, enten det gjelder en farlig veg, fare
for skred eller som i dette tilfelle, fare for en nærgående bjørn. Slik
situasjonen er for Bergvik og andre, bl.a. skolebarn i nærheten, finner jeg
det nødvendig å gripe inn. Når Bergvik må ha med børsa for å se til dyrene,
så har det gått for langt, slår Hallgeir Buran fast.
Buran har vært lensmann i Lierne fra 1985, og har skaffet seg solid kunnskap
om bjørnens atferd. Han samarbeider nært med svensk politi, som sitter med
enda mer erfaring om bjørner som blir «husvarme».
Å ha bjørn i hagen til folk eller på gangdøra, er ikke akseptabelt. Etter
mitt skjønn er man da passert en grense.
DN har også ansvar
I Viltloven paragraf 14 A heter det at forvaltningen også har ansvar for å
ivareta tryggheten til folk. Det er dette som har ført til at Statens
Naturoppsyn (SNO) har satt inn ekstraordinært tilsyn i området. Fra mandag
5. mai har fire mann hatt området under overvåking.
Vi tar situasjonen på alvor og har prioritert tilsyn med området. Vi har
heller ingen problemer med å forstå at det kan være vanskelig for Bergvik,
sier Kjartan Knutsen i SNO, som rykket inn med fire av sine mest kompetente
folk den 5. mai.
Etter at Bergvik orienterte oss om hva som hadde skjedd, rykket vi
umiddelbart inn, sier Knutsen.
Fredag forlot de området, etter avtale med Bergvik. Men to personer kom
tilbake i går for å fortsette overvåkingen.
Viltansvarlig i DN, Morten Kjørstad, understreker også at situasjonen er
vanskelig og vurderes fra time til time.
Etter 6. mai er ikke bjørnen observert. Den har jo heller ikke jaget eller
angrepet folk, og det er vanskelig å si at den er livsfarlig. På den annen
side, hvis en bjørn mister den naturlige skyhet, og ikke flykter for folk,
så må det vurderes å gjøre noe. En mulig utgang er felling. Vi vurderer
situasjonen fortløpende, sier Kjørstad.
Uklart ansvar
Lensmann Buran mener det er skapt uklarhet om sikkerhetsansvar etter at
forvaltningen også fikk dette myndighetsområdet (§14A). Han har ikke fått
daglige rapporter fra SNO som han forventer. For Buran er skikkelig
bekymret.
Jeg vil ha kontinuerlig oppdatering om denne bjørnen. Det har jeg ikke
fått til nå, sier Buran.
Kjørstad sier at det skal lensmann nå få. Men for Buran er egentlig saken
klar. En bjørn som har gått i området i fire-fem år, og viser tydelig at den
ikke er redd folk, skal fjernes.
Det kan dermed oppstå en delikat situasjon mellom lensmannen på den ene
siden, og DN på den andre, om hvem som sitter med beslutningsansvaret for å
ivareta folks sikkerhet. Buran mener han har ansvaret, og han vil også sørge
for at det settes inn jaktlag.
Tar jeg beslutning om at bjørnen skal skytes, så vil jeg bruke det
kommunale jaktlaget, sier Buran. Regningen må også politiet ta.
Jeg skal gå noen runder med politimesteren og følge utviklingen ved gården
til Bergvik svært nøye. Men bjørnen må fjernes, slik jeg ser det.
Glad gårdbruker
Oddmunn Bergvik setter stor pris på beskjeden fra Buran.
Det vil nok også mange andre i nærområdet gjøre, fra pensjonister til
skolebarn, sier Bergvik.
Han ser opp mot åsen bak huset.
Jeg har ikke sett den på noen dager, men den er nok i nærheten.
Hundene gjør. Kanskje er det bjørnen, eller bare noen fugler som kommer for
nær.
....................................
Lensmann Hallgeir Buran griper nå inn mot den utrygge livsituasjonen mange i
Lierne føler. En svært så nærgående bjørn tvinger blant annet gårdbruker
Oddmunn Bergvik til å ha børsa med seg når han skal i fjøset.
Det hersker en underlig stemning på gården Fjeldmo ved Ingulfsvann i Lierne.
Det er lammetid og gårdbruker Oddmunn Bergvik må stadig vekk i fjøset.
Når det begynner å mørkne tar jeg med børsa når jeg går for å se til
dyrene. Hvis bjørnen kommer, vil jeg skyte i marka foran den for å skremme,
sier Bergvik og viser lensmann Buran hvor bjørnen gikk for kort tid siden.
Inn en portåpning 10 meter fra fjøset, over gårdsplassen og over et åpent
jorde. Det er en bjørn han er blitt godt kjent med. En grå trekant på ryggen
er et sikkert kjennetegn. Bjørnen har gått i området i fire-fem år, og for
hvert år blir den mindre og mindre redd for folk.
Jeg skaut i marka foran den, men den reagerte knapt, sier Bergvik. Han
understreker kraftig at han på ingen måte er noen rovdyrhater, og har heller
ikke i noe imot vanlige bjørner.
Jeg har også et greit forhold til forvaltningen, men når bjørnen ikke
lenger oppfører seg som en bjørn, så må noe gjøres. Denne bjørnen virker
nesten tam og kommer helt inn på trappa til folk, sier Bergvik oppgitt.
Bonden aksepterer at han mister noen sauer, og år om annet har han hatt
store tap. Men når bjørnen slår dyr 20 meter fra fjøset og ligger der om
dagen og spiser, så blir det vanskelig, medgir han. I vår har den vært
frampå flere ganger og kretset rundt stua og fjøset. Bjørnen har også tatt
turer langs bygdevegen, og vært observert av flere.
I denne situasjonen har Statens Naturoppsyn (SNO) satt inn ekstra tiltak.
Fire mann bor i Tunnsjø og driver nærmest kontinuerlig overvåking av
situasjonen.
Men for lensmann Buran er dette blitt en uverdig situasjon.
Slik skal ikke folk her i landet ha det, sier han etter å ha hørt Bergviks
hverdag.
Den er nok her: Oddmunn Bergvik peker mot lia, og undres på hvor bjørnen er
akkurat nå.
Utrygg situasjon
Mitt ansvar som lensmann er å vurdere folks sikkerhet. Dette er et
overordnet ansvar som jeg tar svært alvorlig. Det går en grense for når jeg
mener det er nødvendig å gripe inn, enten det gjelder en farlig veg, fare
for skred eller som i dette tilfelle, fare for en nærgående bjørn. Slik
situasjonen er for Bergvik og andre, bl.a. skolebarn i nærheten, finner jeg
det nødvendig å gripe inn. Når Bergvik må ha med børsa for å se til dyrene,
så har det gått for langt, slår Hallgeir Buran fast.
Buran har vært lensmann i Lierne fra 1985, og har skaffet seg solid kunnskap
om bjørnens atferd. Han samarbeider nært med svensk politi, som sitter med
enda mer erfaring om bjørner som blir «husvarme».
Å ha bjørn i hagen til folk eller på gangdøra, er ikke akseptabelt. Etter
mitt skjønn er man da passert en grense.
DN har også ansvar
I Viltloven paragraf 14 A heter det at forvaltningen også har ansvar for å
ivareta tryggheten til folk. Det er dette som har ført til at Statens
Naturoppsyn (SNO) har satt inn ekstraordinært tilsyn i området. Fra mandag
5. mai har fire mann hatt området under overvåking.
Vi tar situasjonen på alvor og har prioritert tilsyn med området. Vi har
heller ingen problemer med å forstå at det kan være vanskelig for Bergvik,
sier Kjartan Knutsen i SNO, som rykket inn med fire av sine mest kompetente
folk den 5. mai.
Etter at Bergvik orienterte oss om hva som hadde skjedd, rykket vi
umiddelbart inn, sier Knutsen.
Fredag forlot de området, etter avtale med Bergvik. Men to personer kom
tilbake i går for å fortsette overvåkingen.
Viltansvarlig i DN, Morten Kjørstad, understreker også at situasjonen er
vanskelig og vurderes fra time til time.
Etter 6. mai er ikke bjørnen observert. Den har jo heller ikke jaget eller
angrepet folk, og det er vanskelig å si at den er livsfarlig. På den annen
side, hvis en bjørn mister den naturlige skyhet, og ikke flykter for folk,
så må det vurderes å gjøre noe. En mulig utgang er felling. Vi vurderer
situasjonen fortløpende, sier Kjørstad.
Uklart ansvar
Lensmann Buran mener det er skapt uklarhet om sikkerhetsansvar etter at
forvaltningen også fikk dette myndighetsområdet (§14A). Han har ikke fått
daglige rapporter fra SNO som han forventer. For Buran er skikkelig
bekymret.
Jeg vil ha kontinuerlig oppdatering om denne bjørnen. Det har jeg ikke
fått til nå, sier Buran.
Kjørstad sier at det skal lensmann nå få. Men for Buran er egentlig saken
klar. En bjørn som har gått i området i fire-fem år, og viser tydelig at den
ikke er redd folk, skal fjernes.
Det kan dermed oppstå en delikat situasjon mellom lensmannen på den ene
siden, og DN på den andre, om hvem som sitter med beslutningsansvaret for å
ivareta folks sikkerhet. Buran mener han har ansvaret, og han vil også sørge
for at det settes inn jaktlag.
Tar jeg beslutning om at bjørnen skal skytes, så vil jeg bruke det
kommunale jaktlaget, sier Buran. Regningen må også politiet ta.
Jeg skal gå noen runder med politimesteren og følge utviklingen ved gården
til Bergvik svært nøye. Men bjørnen må fjernes, slik jeg ser det.
Glad gårdbruker
Oddmunn Bergvik setter stor pris på beskjeden fra Buran.
Det vil nok også mange andre i nærområdet gjøre, fra pensjonister til
skolebarn, sier Bergvik.
Han ser opp mot åsen bak huset.
Jeg har ikke sett den på noen dager, men den er nok i nærheten.
Hundene gjør. Kanskje er det bjørnen, eller bare noen fugler som kommer for
nær.
I kveld har han børsa på igjen.
En vet jo aldri.