Klippet fra namdalsavisa.no

........................................

Han har fisket både med sterkt overtrukket kredittkort og spiseskje. Nå
kommer sannheten om laksens vesen og laksefiskets uvesen mellom to permer.

Av LEVIN NESTVOLD jr. NAMDALSAVISA/ADRESSEAVISEN Publisert 14.05.2008 -
05:55 Oppdatert 14.05.2008 - 16:30 Tips en venn om denne saken Skriv ut
denne siden
HØYLANDET: En tidligere riksadvokat og en selvoppnevnt rikstulling har slått
sine pjalter sammen og begått galskapen å forfatte enda ei bok om
laksefisket. Den første ble skrevet av en engelsk nonne på 1400-tallet, og
siden har det kommet hundrevis av det slaget.

- Verden er overfylt av bøker om hvordan man skal ta laks. Derfor var det på
tide med en til, som selvsagt ikke er skrevet før, humrer Mørkved bak det
gjengrodde fjeset.


Galskapen leve
Det er Norges toillingsforbunds ubestridte leder Lornts Mørkved og tidligere
riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohn som står bak den nye boka som utgis på
Cappelen Damm. «Laksegalskap» - med undertittelen «laksens vesen og
laksefiskets uvesen» - er begått i den tro at det fortsatt fantes ei bok om
emnet som ikke var skrevet før. Og det kan godt hende. For med Mørkveds
utrolige evne til å finne galskap i det meste her på jorda, og nå i det våte
element, er det gode utsikter for fine salgstall. Bare i Norge finnes det
150000 laksefiskere som er potensielle kjøpere. Vi andre kan kanskje lese
den fordi vi rett og slett liker å knegge av latter i tide og utide.

- Men hvordan fant du og en tidligere riksadvokat sammen?

- Det kan du si. Bare navnet tilsier at han ikke er noen stor humorist. Jeg
så på ham som drittkjedelig og skjønte nesten ikke hva han sa. Men
Rieber-Mohn var leder i det såkalte villaksutvalget og vi fant sammen etter
en filminnspilling. Og han var helt motsatt av det jeg trodde. Han har stor
humor og kan veldig mye om laks.


Biter på alt
Mørkved understreker at når man har skrellet av staffasjen, så handler
laksefiske bare om én ting: Å få fisk. Ikke noe annet dill.

- Det er derfor folk står i elva og fryser blærekatarr på seg, risikerer
ekteskap og arv, setter over styr ferie og felles formue.

I boka avslører d apos;herrer Mørkved og Rieber-Mohn at det egentlig ikke er
noen som med sikkerhet kan si hvorfor laksen biter.

- Det er mange såkalte eksperter som går rundt og gir inntrykk av at de vet
hvordan de skal få fisk. Men de vet det ikke, humrer Mørkved, og forteller
oss den egentlige sannheten.

- Laksen har en hjerne på 15 gram og vet stort sett ingen ting. Det man vet
er at lakser ikke spiser noe som helst når den starter vandringa oppover
elva. Likevel biter den på et eller annet, men ingen vet eksakt hvorfor.

Slik prøver Mørkved å forklare at det er tilfeldighetenes spill som rår i
elvene og at forskning og utprøvning fra en eller annen produsent av sluk
eller flue har lite å si.

- Laksen biter på alt, sier Mørkved, og fester et lykketroll til stanga. Han
har også fisket med kredittkort - og spiseskje!

- Jeg ville lage en ny sluk for blant annet teste ut teorien om det var det
samme hva man fisket med.

Lornts kappet av spiseskjeen, boret to hull, satte i ringer og krok og
begynte å fiske.

Sluken fikk navnet «toillskjeia» og året var 1997.

- Den hadde en fin gange i vannet og var perfekt for store elvepartier.

Lornts fisket deretter bare med «toillskjeia» som ingen laks eller menneske
hadde sett før. Fangsten ble en laks på 9,4 kilo og en på 20 kilo,
sistnevnte den største som var tatt i elva på tre mannsaldre.

- Vi fikk satt «toillskjeia» i produksjon og de som kjøpte fikk meldeplikt.
Det raste inn med fangstrapporter, forteller Mørkved i boka.


Ledes ut i fristelsen
Forfatterne beskriver også klassesamfunnet langs elvekanten i boka.

- Fluefiskerne er de ypperste, mens de som bruker mark er lavkaste. Likevel
får man flest laks på mark i Namsen målt i antall fisketimer.

Lornts Mørkved forundrer seg også over hvor mange eksperter det finnes på
laks. Mens den ene er ekspert på laksehjernen, som fortsatt er på 15 gram,
kan den andre være ekspert på nyfødte. Det er dessuten mange som har studert
hvordan laksen finner heim til elva igjen.

- Millioner av smolt går hvert år ut av Namsen for å dra til Grønland. De
har en sikt på to meter og ingen vet hvor de skal. Men plutselig er de der
for å spise seg feite og store.

Mørkved og Rieber-Mohn har også oppskriften på hvordan man kan ledes inn i
laksefisket uten å bli skilt.

- Den som er en ivrig fisker før bryllupet går det som regel bra med. Det
verste som kan skje er hvis man styrter inn i dette etter
ekteskapsinngåelsen. Da er man i risikosonen. Vi anbefaler at man leder
partneren inn i samme lidelse. Det er bare å holde ut til den andre får den
første laksen. Da er det løst.

Lornts sier det også handler om å fylle opp kontoen. Det vil si mye
husarbeid før laksesesongen begynner.

- Man legger seg opp goodwill i form av masse støvtørking, gulvvask og andre
forefallende gjøremål som å gå ut med søpla. Man har god tid til å fylle
kontoen mellom 1. september og 15. mai. Etter det kan man begynne å ta ut.
Problemet er at de fleste overtrekker kontoen.


Lenge uten napp
Lornts Mørkved sier de har skrevet ei bok som både har humor og dypt alvor.

- Det er ei skjebnetid for laksen. Det blir aldri mer som det har vært, sier
mannen, som har fisket siden han var 7 år. Men fisk fikk han ikke før i
11-årsalderen. Det var tre lange år uten napp.

- Det var et slit å vente så lenge, men så kom det udefinerte suget i
kroppen.

- Hvem er det som får mest laks på kroken?

- Den får mest laks som fisker med riktig redskap på riktig sted til rett
tid. Det betyr at den som står i elva får mer laks enn den som ligger på
sofaen.

Klippet fra www.t-a.no

....................................

Lensmann Hallgeir Buran griper nå inn mot den utrygge livsituasjonen mange i
Lierne føler. En svært så nærgående bjørn tvinger blant annet gårdbruker
Oddmunn Bergvik til å ha børsa med seg når han skal i fjøset.

Det hersker en underlig stemning på gården Fjeldmo ved Ingulfsvann i Lierne.
Det er lammetid og gårdbruker Oddmunn Bergvik må stadig vekk i fjøset.

– Når det begynner å mørkne tar jeg med børsa når jeg går for å se til
dyrene. Hvis bjørnen kommer, vil jeg skyte i marka foran den for å skremme,
sier Bergvik og viser lensmann Buran hvor bjørnen gikk for kort tid siden.
Inn en portåpning 10 meter fra fjøset, over gårdsplassen og over et åpent
jorde. Det er en bjørn han er blitt godt kjent med. En grå trekant på ryggen
er et sikkert kjennetegn. Bjørnen har gått i området i fire-fem år, og for
hvert år blir den mindre og mindre redd for folk.

– Jeg skaut i marka foran den, men den reagerte knapt, sier Bergvik. Han
understreker kraftig at han på ingen måte er noen rovdyrhater, og har heller
ikke i noe imot vanlige bjørner.

– Jeg har også et greit forhold til forvaltningen, men når bjørnen ikke
lenger oppfører seg som en bjørn, så må noe gjøres. Denne bjørnen virker
nesten tam og kommer helt inn på trappa til folk, sier Bergvik oppgitt.

Bonden aksepterer at han mister noen sauer, og år om annet har han hatt
store tap. Men når bjørnen slår dyr 20 meter fra fjøset og ligger der om
dagen og spiser, så blir det vanskelig, medgir han. I vår har den vært
frampå flere ganger og kretset rundt stua og fjøset. Bjørnen har også tatt
turer langs bygdevegen, og vært observert av flere.

I denne situasjonen har Statens Naturoppsyn (SNO) satt inn ekstra tiltak.
Fire mann bor i Tunnsjø og driver nærmest kontinuerlig overvåking av
situasjonen.

Men for lensmann Buran er dette blitt en uverdig situasjon.

– Slik skal ikke folk her i landet ha det, sier han etter å ha hørt Bergviks
hverdag.



Den er nok her: Oddmunn Bergvik peker mot lia, og undres på hvor bjørnen er
akkurat nå.


Utrygg situasjon

– Mitt ansvar som lensmann er å vurdere folks sikkerhet. Dette er et
overordnet ansvar som jeg tar svært alvorlig. Det går en grense for når jeg
mener det er nødvendig å gripe inn, enten det gjelder en farlig veg, fare
for skred eller som i dette tilfelle, fare for en nærgående bjørn. Slik
situasjonen er for Bergvik og andre, bl.a. skolebarn i nærheten, finner jeg
det nødvendig å gripe inn. Når Bergvik må ha med børsa for å se til dyrene,
så har det gått for langt, slår Hallgeir Buran fast.

Buran har vært lensmann i Lierne fra 1985, og har skaffet seg solid kunnskap
om bjørnens atferd. Han samarbeider nært med svensk politi, som sitter med
enda mer erfaring om bjørner som blir «husvarme».

– Å ha bjørn i hagen til folk eller på gangdøra, er ikke akseptabelt. Etter
mitt skjønn er man da passert en grense.



DN har også ansvar

I Viltloven paragraf 14 A heter det at forvaltningen også har ansvar for å
ivareta tryggheten til folk. Det er dette som har ført til at Statens
Naturoppsyn (SNO) har satt inn ekstraordinært tilsyn i området. Fra mandag
5. mai har fire mann hatt området under overvåking.

– Vi tar situasjonen på alvor og har prioritert tilsyn med området. Vi har
heller ingen problemer med å forstå at det kan være vanskelig for Bergvik,
sier Kjartan Knutsen i SNO, som rykket inn med fire av sine mest kompetente
folk den 5. mai.

– Etter at Bergvik orienterte oss om hva som hadde skjedd, rykket vi
umiddelbart inn, sier Knutsen.

Fredag forlot de området, etter avtale med Bergvik. Men to personer kom
tilbake i går for å fortsette overvåkingen.

Viltansvarlig i DN, Morten Kjørstad, understreker også at situasjonen er
vanskelig og vurderes fra time til time.

– Etter 6. mai er ikke bjørnen observert. Den har jo heller ikke jaget eller
angrepet folk, og det er vanskelig å si at den er livsfarlig. På den annen
side, hvis en bjørn mister den naturlige skyhet, og ikke flykter for folk,
så må det vurderes å gjøre noe. En mulig utgang er felling. Vi vurderer
situasjonen fortløpende, sier Kjørstad.



Uklart ansvar

Lensmann Buran mener det er skapt uklarhet om sikkerhetsansvar etter at
forvaltningen også fikk dette myndighetsområdet (§14A). Han har ikke fått
daglige rapporter fra SNO som han forventer. For Buran er skikkelig
bekymret.

– Jeg vil ha kontinuerlig oppdatering om denne bjørnen. Det har jeg ikke
fått til nå, sier Buran.

Kjørstad sier at det skal lensmann nå få. Men for Buran er egentlig saken
klar. En bjørn som har gått i området i fire-fem år, og viser tydelig at den
ikke er redd folk, skal fjernes.

Det kan dermed oppstå en delikat situasjon mellom lensmannen på den ene
siden, og DN på den andre, om hvem som sitter med beslutningsansvaret for å
ivareta folks sikkerhet. Buran mener han har ansvaret, og han vil også sørge
for at det settes inn jaktlag.


– Tar jeg beslutning om at bjørnen skal skytes, så vil jeg bruke det
kommunale jaktlaget, sier Buran. Regningen må også politiet ta.

– Jeg skal gå noen runder med politimesteren og følge utviklingen ved gården
til Bergvik svært nøye. Men bjørnen må fjernes, slik jeg ser det.



Glad gårdbruker

Oddmunn Bergvik setter stor pris på beskjeden fra Buran.

– Det vil nok også mange andre i nærområdet gjøre, fra pensjonister til
skolebarn, sier Bergvik.

Han ser opp mot åsen bak huset.

– Jeg har ikke sett den på noen dager, men den er nok i nærheten.

Hundene gjør. Kanskje er det bjørnen, eller bare noen fugler som kommer for
nær.

I kveld har han børsa på igjen.

– En vet jo aldri.

12 bukker på 2 1/2 dag!
Meldingen er sendt fra mobiltelefon og kan kun besvares med mobiltelefon. Nummeret finner du i e-postadressen.